Få pasienter i Norge får medisinsk cannabis på resept

Vurderingen av denne typen behandling er krevende, og jeg tilstreber å ha to tanker i hodet samtidig, sier Audun Stubhaug ved OUS Ullevål, som har en tredel av alle pasientene som har fått medisinsk cannabis på registreringsfritak.

Siden høsten 2016, da Legemiddelverket kom med en veileder for bruk av medisinsk cannabis, har spesialister i sykehus kunnet søke om godkjenningsfritak for aktuelle pasienter. Ifølge Legemiddelverket har cirka 30 pasienter siden da hentet ut resept på medisinsk cannabis på norsk apotek.

Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål behandler om lag ti av de 30 pasientene som får medisinsk cannabis. Avdelingen startet opp med de første pasientene for drøyt ett år siden.

Lite dokumentasjon

Vurderingen av denne typen behandling er krevende, og jeg tilstreber å ha to tanker i hodet samtidig: Jeg ser at det er lite dokumentasjon på medisinsk cannabis mot smerter. Samtidig synes jeg at det er feil ikke å kunne forskrive dette til aktuelle pasienter så lenge andre tilbud er forsøkt og pasienten har en vanskelig totalsituasjon de opplever som bedre med medisinsk cannabis, sier avdelingsleder og UiO-professor Audun Stubhaug.

Han tror det er flere grunner til at få får dette i Norge.

– Legene har vært skeptiske fordi effekt og sikkerhet ikke er dokumentert slik det kreves for medikamenter. Og selv om enkeltpersoner kan ha effekt, kan det være vanskelig å finne effekt på gruppenivå, sier Stubhaug, som også leder Nasjonal kompetansetjeneste for nevropatisk smerte.


Krever kognitive tester

Stubhaug har en relativt lav terskel for å skrive ut resept på cannabis-produktet Savitex – før han eventuelt vurderer å gi medisinsk cannabis.

Noen har god effekt av Savitex, og noen som har brukt illegale cannabisprodukter, synes de har like god effekt med et lovlig preparat. Langt fra alle som prøver medisinsk cannabis har virkning. Det ser vi jo også med legemidler mot nevropatisk smerte. Anslagsvis 30 prosent av pasientene har god effekt av midler som Lyrica og Neurontin.

Stubhaug har pasienter som har sluttet med andre vanedannende midler. Avdelingen har et strengt regime for dem som får medisinsk cannabis.

– Vi diskuterer hva som er problemet i dag, hva pasienten ønsker å oppnå og lager en plan. Målet kan være lavere forbruk av morfinpreparater. For andre er det bedre søvn, bedre fungering i hverdagen eller høyere jobbdeltakelse. Vi inngår en avtale og evaluerer etter tre og tolv måneder. Hvis virkningen uteblir, tas medisinsk cannabis bort.

Studier har funnet at langvarig bruk av cannabis reduserer den kognitive evnen.

– Dette er studier av illegal bruk, og vi vet ikke om kontrollert bruk av medisinsk cannabis virker på samme måten. Vi har som forutsetning for å prøve medisinsk cannabis at pasientene vurderes og testes av psykolog før oppstart, og gjennomgår kognitive tester hvert år etterpå.

«Behov for mer forskning»


Image credit- cannamagazine.com (Photo by Michel Porro/Getty Images)

Avdelingen ved OUS ønsker å etablere et nasjonalt register. Dette gir mulighet for systematisk forskning. Myndighetene har foreløpig ikke vist interesse for vår invitasjon om å etablere et register. I Danmark valgte politikerne å bevilge mer enn 20 millioner kroner til forskning samtidig som de lempet på regelverket. Vi jobber mot helsepolitikerne og departementet for å få til en minst like stor satsing i Norge. Det går ikke an å henvise til utenlandsk forskning av høy kvalitet, for den finnes ikke, konstaterer Stubhaug.


Henter i Nederland


Ifølge Stubhaug får anslagsvis 300–400 norske pasienter forskrevet medisinsk cannabis i Nederland.

– Dette er problematisk fordi forskrivingen ofte skjer av rene «cannabis-leger» uten at det er kontroll med effekt og bivirkninger – og uten at andre medikamenter og tverrfaglige behandlinger er vurdert. I Danmark, som selv produserer medisinsk cannabis, kan alle leger forskrive dette, men legestanden med få unntak har vært lunken til nyordningen, bemerker Stubhaug.

Et smutthull i loven gjør det mulig for norske pasienter å få resept i Nederland. Lovverket er utformet slik for å sikre at de som blir syke eller skadet i utlandet, kan ta med en mindre mengde smertestillende hjem til Norge.

Interessekonflikter: Audun Stubhaug oppgir ingen interessekonflikter

Helfo har åpnet for å vurdere søknad om refusjon

Pasienter med smerter som er relatert til Crohns sykdom, er blant dem som har fått medisinsk cannabis på registreringsfritak. Nå åpner Helfo for å vurdere søknader om refusjon. Tidligere ble søknadene avvist.

Av de 30 som har fått medisinsk cannabis på registreringsfritak siden 2016, ble én pasient behandlet det året.

– I fjor fikk syv pasienter slik behandling og 22 hittil i år, sier farmasøyt og rådgiver Marthe Amundsen i Legemiddelverket.

– På hvilke indikasjoner har de fått dette?

– Det er smerte og kvalme ved kreft, ryggmargs-skade, nervesmerter, smerter relatert til Crohns sykdom, spasme-smerter, nevroblastom, MS, og én for PSTD, sier Amundsen.

Har avslått søknader

Overlege og medisinsk rådgiver Sigurd Hortemo i Legemiddelverket sier at det lave antallet som har fått medisinsk cannabis, viser at det ikke er noen tradisjon for å bruke dette i Norge.

Det er også en sunn tilbakeholdenhet hos legene fordi dokumentasjon for effekt av behandlingen er beskjeden. I tillegg er dette dyr behandling, og det har ikke vært noen offentlig refusjon ved bruk av medisinsk cannabis, så pasientene må selv dekke kostnadene. Nylig åpnet Helfo for å vurdere individuell refusjon ved medisinsk cannabis. Til nå har Helfo avslått alle søknadene, sier Hortemo.

Et normalt forbruk av legalt forskrevet cannabis koster mellom 4000 og 5000 kroner i måneden – omtrent like dyrt som å kjøpe usikrede produkter på gata, ifølge Audun Stubhaug.

Helsedirektoratet understreker at selv om alle søknader nå blir vurdert, vil alle som per i dag søker om refusjon få avslag.

Kjøreregler

Hortemo sier enkelte politikere har etterlyst klarere kjøreregler for forskriving.

– Svaret fra Helsedirektoratet har vært at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gi detaljerte råd om bruk. Vurderingen må ligge hos fagmiljøene. Vi understreker at medisinsk cannabis er lindrende behandling og at tilbudet er ment som en nødløsning når annen behandling svikter.

Det er derfor ingen krav til hvilke pasienter som kan få dette, og sykehusleger må begrunne hvorfor behandlingen anses som nødvendig.

Som hovedregel skal legen konkludere med at pasienten kan ha nytte av medisinsk cannabis, og annen behandling, inkludert cannabisrelaterte legemidler som er godkjent i Norge, ikke har gitt tilstrekkelig effekt, er uegnet eller har gitt bivirkninger.

Hos pasienter som allerede har hatt god effekt av medisinsk cannabis, kan legen søke om å fortsatte denne behandlingen, uten at det stilles krav til å prøve andre godkjente cannabisprodukter.

kilde:dagensmedisin.no/artikler/2018/09/26/fa-pasienter-i-norge-far-medisinsk-cannabis-pa-resept/

Post Author: GreenPath

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *