Politiets systematiske maktmisbruk ovenfor rusbrukere

DEN GRØNNE STI
Politiets systematiske maktmisbruk ovenfor rusbrukere

Politiets systematiske maktmisbruk ovenfor rusbrukere

Det er vondt å vite at Politiet i norge,

en institusjon jeg hadde mye respekt og mente var toppklasse i verden før,

viser seg å ha vært så skadet og farget av moralisme og fordommer i så ufattelig mange tiår.

safe image.php?w=500&h=261&url=https%3A%2F%2Frett24.no%2Farticles%2Fborgarting med knusende kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker%2F %2Fimage%2F584c8441 ae85 499e 93b1 5797e37fb93e%3A091f9253d82a8c4340ae4f61d313867c33f8fe00%2Fblock 1200 630%2FNTB QqR0C8GEDQo.jpg%3Fquality%3D85&cfs=1&ext=jpg& nc eui2=AeG3CIcoxOxwpEH3YwI i96

Mer og mer kommer frem om Politiets systematiske maktmisbruk ovenfor rusbrukere, og jeg får vondt inni meg av å høre stadig flere historier ifra både kjente og ukjente som har blitt utsatt for dette ødelagte systemet Norge har for øyeblikket.

Skulle jeg noensinne trenge hjelp, så er konsekvensene av å bli registrert som rusbruker mer skadelig for meg som person enn rusen noensinne ville vært.

Hvordan skulle jeg som en rusbruker tørre å ville spørre om hjelp til å komme ut av det, når hjelpen som er tilgjengelig, kun fører til konsekvenser.

Konsekvenser som f.eks:

– inndratt førerkort

(selv om jeg aldri kjørte ruset)

mulig jeg faktisk mister jobben som en konsekvens av det inndratte førerkortet i tillegg.

– barnevernet tar potentielt ifra meg barna

(selv om jeg aldri vært rusen med eller i nærheten av dem)

Og ikke minst, skammen av å bli stemplet rusmisbruker.

Selv om min handling objektivt på ingen annen måte var verre,

kanskje faktisk mildere,

enn en gjeng bråkete 18åringer med noen flasker 40% på en solfylt sommerskveld.

Så er da straff for rusbruk rettferdig?

Handlinger har konsekvenser,

men konsekvensene skal vell være relative

ovenfor den utførte handlingen?

Hva er virkelig målet vårt med reaksjoner imot rusbrukere da?

Å hjelpe dem, eller dytte dem lengre ned i hølet?

Krigen imot narkotika har kun gjort krigen imot narkotika verre.

Vi må snart innse at kampen imot er nyttesløs, og heller ta kontroll over at hva vi kan få i oss er trygt.

Forbudstiden skapte gangsterne, og krigen imot narkotia skapte kartellene.

Vi må heller begynne omstillingsprosessen som hjelper de svakeste i samfunnet, og fokuserer mer på å ta de store. Og nøkkelen til dette ligger i en avkriminalisering eller legalisering.

Jeg går ikke dypere inn i legalisering i dette innlegget, siden fokuset her er avkriminalisering av brukere.

En avkriminalisering av brukere med brukerdoser er derfor i min mening, det eneste rette foruten en legalisering.

Hvorfor jeg mener dette, kommer etter en kjapt fortalt VG artikkel ifra 2018

Saken omhandlet en jente (15) som ble utsatt for et voldtektsforsøk. Hun anmeldte saken, og politiet tok telefonen hennes for å samle inn bevis på kontakt imellom de to. På mobilen fant de et bilde av hun som røyket hasj.

Voldtekts saken ble henlagt,

hun ble bøtelagt 4000kr for bruk.

Hun hadde begynt med dette for å kontrollere tankene sine etter den meget traumatiske hendelsen. Hun hadde gått to måneder uten oppfølging, og hasjen var et bedre alternativ enn selvmord.

Hun unnlot straff, men kun under forutsetning at hun inngikk en urinprøvekontrakt.

Jente (15) anmeldte overgrep – fikk bot for hasjrøyking

Urinprøvekontrakt innebærer at du må levere jevnlig rene urinprøver. De har ikke som fokus å ta vare på brukeren eller hjelpe med det underliggende grunnlaget for rusbruk, Og er på mange måter egentlig en alternativ mildere straff som innebærer jevnlig ydmykelse.

Disse tilstandene hjelper ikke folk. Rusproblemer er mer komplekse enn at man bare kan bli kvitt rusen også er alt bra. De sliter med mye, og rusen var en løsning.

Derfor ved å avkriminalisere gir vi brukerne en mulighet til å oppsøke den hjelpen de trenger og fortjener.

En mulighet til å ikke lengre frykte å ringe politiet når de blir utsatt for vold, utnyttelse, eller trusler.

Disse brukerne som nå lever i hemmelighet og frykt, kan plutselig føle seg ivaretatt og trygge.

Imens alle de fæle på innsiden av det svarte markedet (som eksisterer pga forbudet) Plutselig får noe å frykte.

Ved en avkriminalisering så vil frykten for å si ifra og skaffe hjelp når kompisen din tar en overdose, være borte.

Ved en avkriminalisering så vil de du har nær ha muligheten til å oppsøke hjelp uten frykt for reaksjoner.

Ved en avkriminalisering så vil politiet kunne fokuserer på de virkelige bakmennene i det store svarte markedet som nå eksisterer.

Ved en avkriminalisering så vil målet ikke lengre være å straffe, men å ta til fornuften og faktisk hjelpe.

Borgarting med knusende kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker

sakset ifra facebook