Provoserende utspill i Fædrelandsvennen fra Heidi Handeland, på vegne av Kristiansand kommune. Og en av de som er tvunget inn i ruskontrakt mot å slippe straff, må svare på spørsmål fra journalisten om at jo dette er bra («hjelper litt»). Ruskontrakter fremstilles som heldig og rusforebyggende, men det kan de ikke sies å være. Helsedirektoratet skrev om det i sitt høringssvar i forbindelse med rusreformen, at dette ikke er kunnskapsbasert praksis. Det blir det heller ikke når samme praksis etableres på de kommunale rådgivningsenhetene for russaker.
Kommunens ansatte bør bekymre seg for hvor mange som i årenes løp er tvunget inn i ruskontrakter på bakgrunn av ulovlige integritetskrenkende ransakelser, mer enn at politiet ikke tar så mange lenger.
Det er en trøst i at Hildegunn Marie Tønnessen Seip svarer godt i artikkelen og at Handeland vedgår at hun kanskje burde hatt større tro på ungdommene.
Sakset:
Kristiansand kommune har god erfaring med ungdomskontrakter og påtaleunnlatelse. «Lisa» er blant ungdommene som har det nå.
KRISTIANSAND
– Jeg har seks måneder prøvetid, og tre måneder med urinprøve, sier 18-åringen.
Fædrelandsvennen har besøkt ungdomstjenestens lokaler i Tollbodgata i Kristiansand.
Heidi Handeland, koordinator for feltteamet, er blant de voksne der som jobber med ungdom til daglig. En av ungdommene hun har ansvaret for er «Lisa».
Hun ønsker å være anonym i denne saken, blant annet av familiære hensyn.
Handeland snakker varmt om ungdomskontrakter og påtaleunnlatelse med vilkår.
Det har vært et viktig virkemiddel i kommunens rusforebyggende arbeid.
Det går ut på at ungdom som er tatt av politiet med ulovlige rusmidler, blir fulgt opp av kom- munen.
Noen av betingelsene er blant annet urinprøvekontroller og oppfølgingssamtaler.
Flere blir ofte involvert i en slik avtale, som politi, skole, helsevesen, Nav og andre støttespillere. Hovedmålet er å få ungdommene på rett kjøl igjen.
En gjennomgang fra 2018 viste at sju av ti ungdommer gjennomførte vilkårene i kontakten.
I det siste året har derimot kommunen knapt fått saker om ungdom fra politiet.
Kommunen er bekymret, for
den har vært avhengig av hjelpen fra politiet til å avdekke og forebygge rusbruk blant barn og unge.
– Hvorfor har dere så stor tro på ungdomskontraktene?
CBN+CBD olje fra Formula Swiss
– HAR HJULPET MEG
– Det er mange ungdommer som ikke opplever det som en straff, men som en hjelp. Det er ingen 16–17-åringer som ville ha kommet hit, og spurt om hjelp for sine rusutfordringer, sier Handeland.
Det hadde ikke «Lisa» gjort heller. Hun fikk en påtaleunnlatelse etter å ha blitt tatt med 0,3 gram hasj ganske nylig. Det ble en vekker.
Politiet stoppet bilen hun satt i med noen venner. De hadde mistanke om andre kriminelle forhold, men spurte om hun hadde noe ulovlig på seg.

– Jeg sa ja, for jeg turte ikke å lyve for politiet.
Nå er hun en av få ungdommer kommunen har i påtaleunnlatelse
med vilkår.

– Ser du på det som en straff?

– Nei, dette har hjulpet meg, sier hun.
– Hvordan hadde livet ditt vært om du hadde blitt tatt for et år siden?
– Da ville jeg ikke hatt det samme forholdet til rus. Jeg hadde tilgang til hasj ganske lett. Påtaleunnlatelsen har reddet meg litt, sier hun.
Hva er CBD (Cannabidiol)? – Bruk, fordeler og risiko ved CBD-olje
MENER RUS PÅVIRKER ALT
Den gjorde at hun sluttet med rus, og fikk stoppet en negativ utvikling.
Nå går «Lisa» til utredning på ARA (avdeling for rus- og avhengighetsbehandling). Til høsten skal hun fortsette med studiene etter en periode med mye fravær.
– Rusen ødelegger mye av livet til ungdommene. Jeg ser at mange av de som røyker, ikke orker å stå opp om morgenen. Det påvirker alt, sier Handeland.
Selv om kommunen har god erfaring med ungdomskontrakter eller påtaleunnlatelse, er det også kritiske stemmer.
– Erfaringene fra en del ungdommer er at
de kan oppleves som veldig inngripende og nedverdigende, og at man legger opp til strategier som ikke er så konstruktive, sier Hildegunn Seip.
Hun er påtroppende gruppeleder i Kristiansand MDG og sosial- politisk talsperson for MDG. Seip fronter også et forslag om en ny lokal rusreform, der målet er å gå fra straff til hjelp.
KRITISK
– Vi må finne nye måter å håndtere det på, i stedet for disse ungdomskontraktene. Jeg er ikke lei meg for at det blir færre av dem, sier Seip.
Fra og med 1. juli skal de som blir tatt med mindre mengder narkotika til egen bruk, bli pålagt å møte en kommunens rusrådgivende enhet.
– Hvem skal henvise dit?
– Vi må få en klarhet på hvordan man jobber, og hva som skal være politiets rolle her. Kan det ikke være bedre om ungdommen blir sett og sendt til rådgivning av en sosialarbeider eller lærer, som kjenner dem på en annen måte?
Hun mener det viktigste er å mobilisere folk rundt ungdommene, som familien, skolen, ungdomsarbeidere.
– Det er ingen enkel løsning, men jeg har mye mer tro på den måten å jobbe på, enn å true med straff, sier Seip.
– Så lenge ting er ulovlig vet jo folk at det kan bli en straff av det de gjør. Det er jo veldig enkelt å forholde seg til for alle, svarer Handeland.
Hun tror ikke det er noen under 20 år som kommer til å ønske hjelp.
– Jeg er 100 prosent sikker på at vi ikke får hjulpet noen ungdommer hvis ikke det er noen som sier at de må. Kanskje jeg burde hatt større tro på ungdommene.
Grunnen til at hun at hun ikke tror noen vil komme frivillig, er presset fra venner.
– Nå kan de bruke «jeg går på pissings, så kan ikke røyke». Det er en stor hjelp for mange.
Cannabis plastplanter til dekorasjoner?
– ER IKKE LOGISK
Selv om kommunen har god erfaring med ungdomskontrakter og påtaleunnlatelse med vilkår, går det ikke bra med alle.
Noen kan blant annet få brudd fordi man ikke møter til urinprøver. Det kan også være andre kriminelle forhold. Om det er gjentagende, kan kontakten bli avsluttet.
– Jeg har hatt rundt 20 påtaleunnlatelser fra 2018–2020. Det var to eller tre som ikke fullførte, sier Handeland.
– Hva blir konsekvensene om det blir slutt på kontraktene?
– Jeg tror mange vil ruse seg åpenlyst, det vil bli mye mer langing, og flere som dropper ut av skolen. Med rus så utsettes livet for mange ungdommer til den dagen man slutter, sier Handeland.
– Hvorfor skal man slutte med en ting man har så god erfaring med. Det er ikke logisk, legger hun til.
Fædrelandsvennen har snakket med flere som mener at det viktigste man kan gjøre ved å få bukt på rusbruk blant unge, er å ta tak i de underliggende problemene.
– Det gjør vi også her. Vi snakker ikke bare om rusen, men også om alt rundt, som skole, jobb, bolig og økonomi. Det vil være enklere å slutte å ruse seg hvis man har det godt, sier Handeland.
Dette er saken:
● Det siste året har politiet knapt tatt ungdom for bruk av rusmidler etter at praksis ble endret.
● Både Kristiansand kommune og fylkeskommunen er bekymret, for de kommer nå ikke i posisjon til å hjelpe ungdommene.
● Den forrige regjeringen kom med et forslag om ny rusreform i februar 2021.
● Ap, Sp og Frp stemte mot forslaget, og reformen fikk ikke flertall.
● I etterkant har Riksadvokaten kommet med flere brev, der det blant annet ble presisert hva poli- tiets handlingsrom var med tanke på bruk av tvangsmidler i mindre narkotikasaker.
● Resultatet er at politiet knapt har tatt ungdom for rusbruk det siste året. Fokuset er på forebygging, og tilstedeværelse der ung- domer.
● Kristiansand kommune er bekymret. For noen år siden hadde de 40–50 ungdomskontrakter. Nå har de fem. Kommunen får ikke lenger saker om ungdom som ruser seg fra politiet.
● Agder fylkeskommune fortviler også, og opplever at det er et økende rusproblem ved de videregående skolene i Kristiansand.
● Dagens regjering jobber med en forebyggings- og behandlingsreform, som trolig vil komme neste år.